Search

Viktigheten av håndhygiene, både hjemme og på skolen

Smittsomme sykdommer forblir en utfordring for folkehelsen og en økonomisk byrde i samfunnet vårt. Selv om vi prioriterer utdannelse for god håndhygienerutine, har det vært en jevn nedgang med hygienefremmende tiltak, spesielt hjemme hos oss selv.

Resultatet av dårlige håndhygienerutiner kan øke forekomsten av sykdom, fravær og tilhørende kostnader. En fornyet satsing på "felles ansvar" i våre hjem og klasserom kan være en av våre viktigste strategier for å forebygge infeksjoner. 

Håndhygiene i hjemmet, på skolen og i samfunnet ellers spiller en avgjørende rolle for å redusere spredningen av smittsomme sykdommer. Det har imidlertid vært en jevn nedgang med hygienefremmende tiltak i det moderne hjem, først og fremst som følge av endringer i krav og struktur i familien (Scott, 2013). Barn lærer vanligvis å vaske hendene når de er små, men foreldrenes oppmuntring til håndvask reduseres ofte etter hvert som barna når skolens alder. (Guinan, 2002).

Studier viser at dårlig håndhygiene kan bidra til en økning i samfunnsbaserte infeksjoner, inkludert mage-, hud- og luftveisinfeksjoner (Scott, 2013). I tillegg har det vært en jevn økning i det globale antallet infeksjonssykdommer, noe som anslås å resultere i 13 millioner dødsfall årlig (Scott, 2013). Mellom 1980 til 1992 økte dødsfall fra smittsomme sykdommer med 22% (Scott, 2013). Dette er en stor grunn til bekymring da vi fortsetter å se et fall i hygienefremmende tiltak og utdanning.

Studentene har dårlige håndhygienevaner

En nylig gjennomført studie i American Journal of Infection Control undersøkte effekten av dårlig håndhygiene blant universitetsstudenter (Prater, 2016). Helt konkret forbandt undersøkelsen dårlig håndhygiene med økt forekomst av smittsomme sykdommer, legebesøk og fravær fra undervisning og arbeid. Høyskoler og universitetsområder har stor risiko for spredning av smittsomme sykdommer. Dette skyldes, at studentene bor i umiddelbar nærhet, blir utsatt for sykdomsfremkallende bakterier - fra miljøet, både utendørs og innendørs, og at de ofte reiser mellom skolen og deres lokalsamfunn.

Undervisningen regnes som den "største bakteriekilden" sammenlignet med andre yrker, på grunn av det høye bakterieantallet per. kvadratmeter på skolen (Landro, 2009). Faktum er at overflatene som lærere regelmessig berører, inneholder opptil 10 ganger flere bakterier per kvadratmeter, sammenlignet med andre yrker (Landro, 2009). Spesielt touch-skjermer er det perfekte miljø til å huse bakterier på grunn av kombinasjonen av varme temperaturer og urene hender (Rolfe, 2016).

Selv om de fleste elevene i studien hevder å vaske hendene ofte, viste resultatene at 57,7% av de undersøkte hender hadde alle typer mikrobielle forurensninger som kunne være forbindes med økte mengder av smittsomme sykdommer, fravær og besøk hos lege (Prater, 2016). Forskere fant ut at håndhygienen kunne bli vesentlig forbedret hvis elevene fulgte CDC håndvask retningslinjer. Forskerne konkluderte med: "Det er viktig med hygienefremmende opplæring av riktig håndvask på skolene, ved kollegierne og i hjemmet for å forbedre helse og læringsutbytte (Prater, 2016)."

Effekten av et omfattende håndhygieneprogram

I likhet med videregående skoler og universiteter er grunnskolene utsatte for overføring av mikroorganismer og krysskontaminering. Mange lærere mener også at fravær på grunn av infeksjoner og lignende er et av de store problemene i skolene. Samtidig tror flere foreldre at infeksjonsforebygging er en svært viktig del av skolens helseprogram (Guinan, 2002).

En ny studie viste at blant grunnskoleelevene var det 58% som etterfulgte god håndhygiene etter et toalettbesøk, men at et gjennomsnitt for såpebruk er 28% for jenter og bare 8% for gutter (Guinan, 2002). Denne mangelen på effektiv håndhygiene fører ofte til akutte mage- og tarmsykdommer blant grunnskoleelevene (Guinan, 2002).

Guide for håndvask i hjem og skole

Når skal du vaske hendene dine:

  • Før og etter tilberedningen av mat
  • Før du spiser mat
  • Etter du har vært på toalettet
  • Før og etter at du tar vare på noen som er syke
  • Etter berøring av kjæledyr, eller deres mat
  • Etter håndtering av avfall

Sånn vasker du hendene dine:

  • Vask hendene med såpe og vann i 20 sekunder
  • Skyll hendene under rennende vann
  • Tørk hendene med et rent håndkle (eller la de lufttørke)
     


Å fremme håndhygiene er et felles ansvar

Håndvask er den mest effektive måten å forhindre spredning av sykdom på. Å undervise barn om riktig vasking kan resultere i færre infeksjoner, mindre fravær og tilhørende utgifter. For å endre adferd når det gjelder håndhygienerutiner er mange eksperter er enige om at det er viktig å ha med gode vaner hjemmefra, som tas med i klasserommet og forbedres gjennom populære medier.

Med populariteten til sosiale medier, enkel tilgang til Internett og økt forbruk av underholdningsopplæring, blir det lettere å nå barn og forbedre deres sunne vaner med mer tradisjonelle påminnelser, både hjemme og i klasserommet. Lærere og foreldre er enige om at et felles ansvar når det gjelder å fremme håndhygiene er en av de viktigste strategiene for infeksjonsforebygging.

Referanser

  1. CDC, (2000). Why is Handwashing Important? Center for Disease Control.  Retrieved August 16th, 2016 from https://www.cdc.gov/media/pressrel/r2k0306c.htm
  2. CDC (2015). When and how to wash your hands. Retrieved August 19, 2016 from http://www.cdc.gov/handwashing/when-how-handwashing.html
  3. Guinan, M. (2002). The effect of a comprehensive handwashing program on absenteeism in elementary schools. American Journal of Infection Control. Retrieved August 12, 2016 from http://www.ajicjournal.org/article/S0196-6553(02)68131-3/abstract
  4. Landro, L. (2009).  Afraid of germs? Don’t even think about becoming a teacher.  The Wall Street Journal.  Retrieved August 12, 2016 from http://blogs.wsj.com/health/2009/09/28/afraid-of-germs-dont-even-think-about-becoming-a-teacher/
  5. Prater, K. (2016).  Poor hand hygiene by college students linked to more occurrences of infectious diseases, medical visits, and absence from classes. American Journal of Infection Control. Retrieved August 12, 2016 from http://www.ajicjournal.org/article/S0196-6553(15)00929-3/abstract
  6. Rolfe, T. (2016). Touchscreens:  The mosquito of the digital age.  InfectionControl.tips. Retrieved August 12, 2016 from http://infectioncontrol.tips/2016/08/08/touchscreens-the-mosquito-of-the-digital-age-433/
  7. Rosen, L. (2010). Spreading the handwashing message: An alternative to traditional media campaigns. American Journal of Infection Control. Retrieved August 12, 2016 from http://www.ajicjournal.org/article/S0196-6553(10)00123-9/references
  8. Scott, E. (2013). Community-based infections and the potential role of common touch surfaces as vectors for the transmission of infectious agents in home and community settings.  American Journal of Infection Control. Retrieved August 12, 2016 from http://www.ajicjournal.org/article/S0196-6553(13)00938-3/references
  9. Scott, E. (2010).  Prevention of the spread of infection:  The need for a family-centred approach to hygiene promotion. American Journal of Infection Control. Retrieved August 16th, 2016 from http://www.ajicjournal.org/article/S0196-6553(09)00889-X/fulltext