Search

Alt om huden din - Lær om huden, hudens oppbygning og lag

Det latinske navnet for hud er pellis og hudens anatomi har mange fascinerende egenskaper som reiser mange spørsmål: Hva er huden laget av? Hvordan er den bygget opp? Hvor mange lag har den? Og hvilke funksjoner har huden?

Her har vi samlet all informasjon om huden din slik at du kan finne svar på dine spørsmål og forstå mer av huden, dens oppbygning, lag og funksjoner.

Hvorfor har vi hud?

Huden har en rekke viktige funksjoner hvorav den viktigste er å være et dekke som beskytter vår organisme mot ytre påvirkning fra f.eks. mikro-organismer, kjemikalier og trykk. Utover beskyttelse har huden også følgende viktige funksjoner:

  • Regulere temperaturen
  • Bevare fukt
  • Føler
  • Danner D-vitamin
  • Regulerer væskebalansen
  • Beskytter mot infeksjoner

Som du kan se er huden mye mer enn et dekke. Den er ansvarlig for en rekke komplekse og sammensatte prosesser i tett samspill med resten av kroppen din, og har stor betydning for ditt overordnede velvære.

Hvor mange lag hud har et menneske?

Den menneskelige hud består av tre lag:

  1. Overhuden (epidermis)
  2. Lærhuden (dermis)
  3. Underhuden (subcutis)

Hudens lag er ansvarlig for følgende funksjoner som du kan lese mer om under.

Overhuden (epidermis)Overhuden, hudlag

Overhuden er hudens utvendige barriere og det ytterste av våre tre hudlag. Den består av to lag:

  1. Ytterst finnes et lag av døde, forhornete hudceller (hornlaget) som beskytter huden mot uttørking, slitasje og andre ytre påvirkninger
  2. Innerst finnes et levende, aktivt cellelag (basalcellelaget) hvor hudcellene dannes

Dannelsen av nye hudceller skjer kontinuerlig i basalcellelaget slik at hudens ytterste lag konstant fornyes. Vandringer fra en ny hudcelle til hornlaget tar normalt ca. 4-6 uker. Deretter støtes hudcellene bort som skjell. Faktisk er anslaget at du mister ca. 40 000 hudceller – hvert minutt! Det betyr at det hele tiden produseres nye hudceller.

Overhuden inneholder også pigmentceller (melanocytter). De produserer fargestoffer melanin som beskytter den underliggende lærhuden mot de skadelige UV-strålene fra solen. Det er melanin som gir huden brunfarge etter opphold i solen.

Lærhuden (dermis)Lærhuden, hudlag

Lærhuden er det mellomste og tykkeste hudlaget og er hudens forsvar mot aldring. Lærhuden er bindevevslaget som gjør huden sterk og elastisk. Den inneholder sanseorganer og blodkar som forsyner både lærhuden og overhuden.

Lærhuden inneholder dessuten også en rekke spesialisert vev som hårsekker, talgkjertler og svettekjertler.

En hårsekk er en fordypning i lærhuden hvor det dannes hår av spesielle hudceller. Det er fordi hårsekkene ligger i den tykke lærhuden at hår sitter så godt fast som de gjør. Talgkjertler er små kjertler forbundet med hårsekkene. Disse produserer talg som er en fettholdig og oljeaktig substans.

Svettekjertlene våre har som navnet antyder til oppgave å avsondre svette fra kroppen. Svetten som dannes i svettekjertlene er i seg selv luktfri og steril. Svettelukten oppstår først ved omdannelse av den apokrine svette i hudbakterier, spesielt i armhulene.

Underhuden (subcutis)

Underhuden er hudens innerste lag og består i hovedsak av fett og bindevev. Underhuden er ansvarlig for å forbinde lærhuden med muskler og knokler. I tillegg styrer underhuden kroppens varmeregulering og beskytter mot slag.  Underhuden er altså veldig viktig for kroppens varmeegenskaper, energiforbruk og for forbindelsen til resten av kroppen vår.

Hvor tykk er huden?

Det er stor variasjon på hvor tykk huden er på forskjellige steder på kroppen. For eksempel er huden på øyelokkene under 1mm tykk, mens den i håndflater og fotsåler er omtrent 1,5mm tykk. På ryggen er huden hele 3mm tykk.

Hva er en hudcelle?

Hudceller hører til gruppen av fornyende celler og er de celler i vår kropp som hyppigst blir skiftet ut. Faktisk mister vi ca. 40 000 hudceller i minuttet så det pågår en konstant produksjon av nye hudceller. Den hyppige utskiftningen skyldes at hudceller er utsatt for stor mekanisk påvirkning fra omverdenen og slites derfor mye raskere.

Er huden menneskets største organ?

Ja, huden er kroppens største organ med en vekt på ca. 3 kg hos et voksent menneske.

Selv om man ikke skulle tro det er altså huden et organ på lik linje med hjerte, hjerne og lunger. Hvis man strekker ut huden vil den dekke et areal på ca. 2 kvadratmeter, som da tilsvarer overflaten av kroppen til et voksent menneske.

Hvordan påvirker UV-stråling huden?

Sol er deilig og mange av oss benytter hver sjanse vi får til å nyte solen når den først er der. Men skader solen huden? Og hva gjør egentlig UV-stråler med huden?Huden og solens stråler

Når du sjekker værmeldingen på YR så har du også mulighet for å sjekke UV-indeksen. UV-indeks er et mål for den direkte hudskadelige stråling som kommer fra solen.

Solen stråler ut ultrafiolett lys som vi i daglig tale kaller UV-stråler. Det finnes tre former for UV-stråler:

  1. UV-A stråler (med lengst bølgelengde)
  2. UV-B stråler (med kortere bølgelengde)
  3. UV-C stråler (med kortest bølgelengde)

UV-A og UV-B er de strålene vi forbinder med solens langtidsbrunende effekt, men det er også disse som forårsaker solbrent og solskadet hud. Derfor skal du passe ekstra godt på og alltid beskytte deg i solen, både sommer og vinter.

Her kan du lese mer om UV-stråling og UV-lys, og om hvordan det påvirker huden.

Hva er solskadet hud?

Aktiniske keratoser er den vanligste formen for solskadet hud og samtidig en kronisk solskade. Aktiniske keratoser er forstadier til en mild form for hudkreft.

Solskader kan deles opp i akutte og kroniske skader:

Akutte:

Overdreven soling kan utløse smertefulle forbrenningsreaksjoner som rødfarge og eventuelt blemmer og sår.

Kroniske:

Etter flere år med akutte solskader og generell ufornuftig omgang med solen begynner de kroniske skadene å vise seg. Det kan gi seg uttrykk på flere måter, blant annet:

  • Fregner
  • Pigmentflekker (f.eks. leverflekker)
  • Tidlig aldring av hud med grove rynker
  • Røde flekker i huden som skaller av
  • Fargeforandringer
  • Grovere lepper
  • Hudkreft (hyppigste kreftform)
  • Økt antall godartede føflekker
  • Økt risiko for føflekk-kreft

Det er altså svært mange gode grunner til å være varsom i solen og alltid bruke solbeskyttelse.

Her kan du lese om solbeskyttelse

Mer informasjon om håndhygiene og hudpleie

Se korrekt teknikk for å vaske hendene og få gode råd for å beskytte huden mot solens farlige stråler i disse artiklene: