Search

UV-stråling og UV-lys – slik påvirkes huden

UV-stråling (UV) påvirker huden og øynene våre på forskjellige måter. Intens UV-stråling er farlig og potensielt skadelig for oss. Men samtidig kan vi ikke klare oss uten UV-lys, da det også har en rekke livsviktige og gunstige effekter for kroppen vår og organisme.

I denne artikkelen finner du svar på typiske spørsmål om UV-stråling:

  • Hva er UV-stråling og UV-lys?
  • Hva er de forskjellige typene UV-stråling?
  • Hva er fordelene med UV-stråling?
  • Hva er de skadelige effektene av UV-stråling?
  • Hvordan påvirker UV-stråling huden?
  • Når er UV-stråling sterkest?

Nederst i artikkelen finner du vår sjekkliste over 6 fakta om UV-stråling du burde være klar over.

Hva er UV-stråling?

UV-stråling kalles ofte UV-lys. Mesteparten av UV-stråler kommer fra solen, som avgir både synlige og usynlige stråler. Solens usynlige stråler består av både varm infrarød stråling og UV-stråling som verken kan merkes eller ses.

Ultraviolett lys (UV-lys) er dermed usynlig stråling fra solen og fra visse kunstige lyskilder på f.eks. arbeidsplassen.

UV-stråling 
Ultraviolett lys (UV-stråling) er usynlig stråling fra solen og fra visse kunstige lyskilder. Foto: Lager

De forskjellige typene UV-lys og UV-stråling

Det er tre forskjellige typer UV-stråling fra solen:

  1. UV-A stråler
  2. UV-B stråler
  3. UV-C stråler

De tre formene for UV-stråling har forskjellige bølgelengder. Her på jorden har vi kun UV-B og UV-A. De farlige UV-C strålene når aldri jordoverflaten ettersom strålene blir stoppet av jordens ozonlag og atmosfære.

UV-B-strålingen stoppes delvis av ozonlaget, mens UV-A strålingen trenger nesten uhindret gjennom atmosfæren.

UV-stråling
Jordens ozonlag absorberer de forskjellige UV-strålene i større eller mindre grad. Foto: Stock

UV-A stråling

Disse UV-strålene utgjør omtrent 95% av de ultrafiolette strålene som treffer jorden. UV-A-stråler passerer gjennom skydekke og glass, og finnes gjennom hele året. UV-A stråler kan ikke merkes og kan passere gjennom det øverste laget av huden og trenge dypt inn i huden. UVA-stråler forårsaker ikke solbrenthet, men produserer frie radikaler som kan forårsake celleforandringer og dermed resultere i aldring av huden, solallergi, pigmentforandringer og på lang sikt utvikling av hudkreft.

UV-B stråling

Disse UV-strålene utgjør omtrent 5% av de ultrafiolette strålene som treffer jorden. UV-B strålene som er kraftigere enn UV-A, bremses av skydekke og glass, men tas opp i det øverste laget av huden og gir huden den brune fargen.

Denne pigmentproduksjonen er hudens egen forsvarsmekanisme for beskyttelse mot strålene. Overdreven eksponering for UV-B-stråler vil føre til rødhet og solbrenthet, og i noen tilfeller kan det føre til hudkreft.

UV-C stråling

Disse UV-strålene fra solen når ikke jordoverflaten da ozonlaget virker beskyttende. Imidlertid kan UV-C-stråler forekomme på jordkloden i forbindelse sveisearbeid.



De forskjellige UV-strålene påvirker mennesker på ulikt sett. Foto: Stock

Fordeler ved UV-stråling

Vi hører for det meste om farene og alle skadelige effekter forbundet med UV-stråling. Men solens UV-lys er faktisk et livsvilkår for alle levende organismer. I begrensede doser er UV-lys viktig for helsen vår, det er nemlig en rekke positive effekter for kroppen vår ved å bli utsatt for solstrålene:

  • Det stimulerer stoffskiftet
  • Det øker oksygeninnholdet i cellene våre
  • Det styrker immunforsvaret
  • Det er viktig for kroppens produksjon av vitamin D, som er viktig for å bygge sterke knokler og tenner
  • Det har betydning for døgnrytmen vår

Kort sagt er solstrålene livsviktige for vår generelle velvære og helse.  Men vi må passe på å unngå  overdreven eksponering i solen.

Skadelige effekter

Selv om vi trenger solens stråler, er for mye sollys skadelig. Store doser UV-stråler har en rekke skadelige virkninger. Dette kan blant annet forårsake:

  • Skader på huden
  • Øyeskade
  • Gi skoldninger
  • Tidlig aldring av huden (rynker)
  • Negativ innvirkning på immunforsvaret
  • Celleforandringer
  • Hudkreft

UV-stråling og huden

UV-stråling har en rekke ulike påvirkninger på huden. Noen av dem gir bare kortsiktige hudskader, mens andre er langsiktige.

Når du blir solbrent, skyldes det at huden din blir irritert. UV-stråler skaper en form for betennelse og hemmer hudens naturlige reparasjonsprosess. En solbrenthet kan i verste fall påvirke immunforsvaret ditt og øke risikoen for hudkreft.

Ved soling skapes celleforandringer i huden din. Celleforandringer er den viktigste årsaken til hudkreft, både vanlig hudkreft og føflekkreft.

Derfor bør du sjekke huden din regelmessig og se for forandringer iblant annet størrelsen og utseendet på føflekken.

Kortvarige hudskader på grunn av solen

Du bør sjekke huden regelmessig.

Langsiktige effekter som hudkreft

Kontroller endringer i føflekker...  

Det er imidlertid ikke bare solbrenthet som forårsaker hudkreft. En rekke forskjellige faktorer spiller inn og påvirker din totale risiko for å utvikle hudkreft:

  • Den totale dosen av UV-stråling du eksponeres gjennom hele livet (fra både solen og kunstige lyskilder som f.eks. solarium).
  • Hudtypen din – f.eks., rødt hår og lys hud med mange føflekker, har du økt risiko.
  • Hvor mye intensiv UV-stråling du er utsatt for (f.eks. solbrenthet, soling eller reiser til destinasjoner med høy UV-indeks).
  • Hvor mye du har blitt utsatt for UV-stråling som barn og ung, da du er spesielt utsatt.

Menneskets hud inneholder pigmentstoffet melanin som hjelper til med å blokkere de skadelige effektene av UV-strålene som treffer huden. For å beskytte huden mot overdreven eksponering for UV-stråler, må du imidlertid alltid bruke en fysisk barriere på huden som blokkerer UV-strålene. Det er også viktig at du bruker solkrem for å beskytte deg selv på best mulig måte.

Les mer om solbeskyttelse i vår artikkel om solbeskyttelse

Når er UV-strålingen sterkest?

Solens UV-stråling er sterkest mellom kl. 12 og 15. Nesten halvparten av UV-strålingen finner sted i dette tidsrommet. Derfor kan du unngå mye UV-stråling ved å tilbringe tid i skyggen midt på dagen.

Hvis du liker å nyte solen og ønsker å oppholde deg i den, er det anbefalt at du soler deg før kl. 12 eller etter kl. 15.

Hvis du ikke kan unngå å befinne deg i solen mellom 12 og 15, må du huske å beskytte deg ekstra godt.

Les mer om når du skal passe på solen og hvilke forholdsregler du må ta i artikkelen om UV-indeks

 

6 fakta om UV-stråler du bør kunne

For best mulig å beskytte mot farlige effekter av overdreven UV-lys, er det viktig å være klar over hvordan og når du blir utsatt for UV-strålene. Det er ikke bare når du ligger på stranden eller på solsengen at de farlige strålene kan treffe deg.

Fakta om UV-stråler

UV-stråler kan verken sees eller merkes. Foto: Stock

Husk følgende:

  1. UV-stråler kan verken ses eller merkes.
  2. UV-stråler har ingenting med temperaturen ute å gjøre. Du kan bli utsatt for store mengder UV-stråler på en iskald vinterdag eller på skiferien i Alpene.
  3. UV-stråler kan trenge gjennom løst vevd stoff. En tynn T-skjorte gir ikke solbeskyttelse.
  4. UV-stråler kan trenge gjennom skyer. Selv på en overskyet dag blir du utsatt for strålene.
  5. UV-stråler kan reflekteres fra overflater som metall, vann og snø
  6. UV-stråler kan passere gjennom glass, så selv om du sitter inne eller i bilen, kan du fremdeles bli utsatt for strålene.

Mer informasjon om UV-stråling og solbeskyttelse

Få mer kunnskap og tips om UV-stråling og hvordan du best beskytter deg mot solens farlige stråler i disse artiklene: